Hva betyr det for et samfunn å ha en kulturfestival?
For mange av de som er engasjert i Jødisk Kulturfestival Trondheim, er svaret krystallklart: Uten kultur og festivaler blir byen fargeløs. Festivalen skaper et møtepunkt der nysgjerrighet, glede og samhold blomstrer. Her kan hvem som helst oppleve jødisk musikk, dans, mat og historie – alt i en åpen og inkluderende ramme.
“Et samfunn uten kultur og festivaler blir fargeløst. Vi har behov for disse
pustehullene hvor vi suger til oss lærdom og glede.”– Henriette Kahn, en av arrangørene
Fra godt bevart hemmelighet til feiring av kultur
For Leoni Abrahamsen, datter av en av festivalens grunnleggere, er opplevelsen av å dele jødiske tradisjoner med hele byen intet mindre enn fantastisk. Hun husker en oppvekst hvor menigheten stort sett var en “godt bevart hemmelighet” – få utenfor miljøet visste om klezmermusikk, gefilte fisch eller jødiske høytider. Nå ser hun at folk strømmer på for å lære, oppleve og ta del i alt festivalen har å by på.
“Da jeg vokste opp i denne menigheten, var vi en godt bevart hemmelighet. Mens nå når jeg ser den store feiringen, med så mange som vil være med og lære, er det rett og slett enormt!”– Leoni Abrahamsen
Klezmer, identitet og stolthet
Flere artister trekker frem den jødiske musikkarvens evne til å favne både glede og sorg på samme tid. Klezmer kan få deg til å danse smilende, men også komme i kontakt med et dypt alvor. For noen, som Harald Stanghelle, ligger betydningen i at festivalen bryter ned hat og fremmer et inkluderende samfunn:
“Når vi kjemper mot jødehat, er det selvsagt av hensyn til en liten minoritet, men også av hensyn til oss som majoritet. Antisemittismens gift ødelegger oss som samfunn, og festivaler som denne bidrar til å øke forståelsen og fellesskapsfølelsen.”– Harald Stanghelle
Samtidig handler det også om å gi folk en arena for å møte jødisk kultur i praksis. Daniel Johansen, med et bankende hjerte for klezmer, beskriver festivalen som en unik sjanse til å “bade” i musikken han elsker – og som han mener er en del av Trondheim bys kulturelle fargespill.
Åpne dører og felles front mot antisemittisme
For ordfører Kent Ranum er festivalen et sterkt symbol på at alle skal kunne føle seg trygge, uansett bakgrunn, tro eller kjærlighetsliv:
“Nå er det viktigere enn noen gang at vi klarer å møtes, samle oss og ha en felles front mot den fremvoksende antisemittismen. Det skal være trygt å være seg selv i Trondheim, uansett hvem du er, hvem du elsker, og hvem du tror på.”– Kent Ranum, ordfører i Trondheim
At festivalen gir byens innbyggere et sted å feire, lære og samles, understrekes også av psykolog Berit Reisel. Hun mener at festivalens kombinasjon av musikk, foredrag og dialogarbeid har en særegen effekt:
“Det kommer masse folk som er nysgjerrige, og de går glade og fornøyde ut og snakker med andre mennesker. Det er en helt annen måte å drive dialogarbeid på – det går inn i hjertet til folk.”– Berit Reisel
Internasjonale gjester og et bredt publikum
De internasjonale artistene setter også pris på at menigheten åpner dørene på vidt gap. Ana Silvera, Yuval Halpern, Stella Jürgensen og flere andre trekker frem det intime, personlige miljøet som en av festivalens største styrker. De har følt seg hjemme i Trondheim, og roser arrangørene for å skape en arena der ulike meninger og kulturer kan møtes:
“It’s really an honor for us. We have experienced a wonderful, warm-hearted community here, a very intimate and personal festival run by wonderful people. I wish this festival to continue forever.”– Stella Jürgensen
Musikere som Ana Silvera sier at musikk knytter folk sammen på en måte ord alene sjelden kan. Prosjekter som Sistanagila (der israelske og iranske musikere lager musikk sammen) illustrerer kraften i å gjøre noe i fellesskap, selv når folk kommer fra kulturer som “ikke skal” passe sammen.
Kultur som motvekt
Flere intervjuer peker på at musikk, festivaler og åpne møtesteder er en viktig motvekt mot fremmedfrykt og hat. Gjennom samtaler, foredrag og konserter blir jødiske skikker, historie og språk en naturlig del av bybildet og kulturlivet i Trondheim. Som en av stemmene i festivalen sier:
“Man kaster ikke stein på en man kjenner. Man slipper ikke bomber på en man kjenner. Det å være trygg på, og vite mye om andres kulturer, gjør deg også tryggere i din egen.”– Svein Tindberg
En levende tradisjon som stadig får ny energi
Fra den historiske synagogen i Arkitekt Christies gate, til konserter rundt om i byen, til foredrag og byvandringer – Jødisk Kulturfestival Trondheim har blitt en tydelig del av Trondheims kulturelle identitet. Både kjernen i det jødiske miljøet og alle tilreisende artister og foredragsholdere bidrar til å fornye festivalen år etter år. Slik holdes tradisjonene levende, og slik fortsetter byen å vise at mangfold og åpenhet er mer enn bare ord.
“Det at vi har en arena hvor folk kan oppleve jødisk kultur på nært hold, og se at vi også har noe å gi – det er noe vi kan være veldig stolte av.”– Michael Melchior
Et unikt pusterom i byen
Kort oppsummert viser Jødisk Kulturfestival Trondheim hvordan et lite miljø kan gi store ringvirkninger for en by, et samfunn – ja, for alle som tar del. Musikk, mat, foredrag og samtaler smelter sammen til en helhetlig opplevelse som skaper bevissthet, bryter ned fordommer og inspirerer folk fra alle miljøer.
Neste gang du hører klezmertoner ringe mellom gamle bygninger i Trondheim – eller ser glade ansikter som deler jødiske spesialiteter – vit at det handler om mer enn underholdning. Det handler om historie, toleranse, felles kamp mot fordommer, og gleden over å dele og lære. Og ikke minst: en feiring av at jødisk kultur lever i beste velgående i hjertet av den trønderske hovedstaden.
Velkommen til å være en del av denne fantastiske kulturreisen!
Comments